LIVEIN-Mai-26-TRYKKLAR - Flipbook - Page 54
GRØNSAND
Hestene på Grønsand er viktige for Cathrine Gudem.
snudde livet hennes på hodet for åtte
år siden. Da var hester en viktig brikke
for å 昀椀nne tilbake til hverdagen igjen.
Først med lånte hester, så med én
egen, så to, og snart ballet det på seg.
– Det begynte i det små. Noen venner
hadde en liten sønn med kreft, og de
spurte om de kunne komme og være
litt sammen med meg og hestene.
Jeg så hvor godt det gjorde for både
femåringen og familien hans, så det
satte nok i gang en prosess hos meg.
Et tilfeldig møte ble også avgjørende.
En nabo så Nina gå tur etter tur
med hestene hun hadde oppstallet i
nærheten for å stagge smertene etter
ulykken. – Han stoppet meg en dag
og sa: ‘Hvis du bare kan hjelpe én
ungdom, så er det verdt det.’ Så tilbød
han meg å leie en del av eiendommen
hans.
I dag har Nina 昀椀re, snart fem hester på
nettopp denne eiendommen.
Trygge hester
På Grønsand går hestene fritt inn og ut
og lever tett sammen som 昀氀okk. – Det
er viktig for meg at de får være hester
og at de får leve som de er ment å
leve. De skal få være sammen, 昀椀nne
plassen sin, klø hverandre og bevege
seg fritt, sier Nina. Hun er overbevist
om at nettopp dette er nøkkelen. – Skal
de være gode terapihester, må de selv
være trygge og glade.
Hver av dem har sin egen
personlighet. Den gråskimlede Blåne
er alltid klar for kos. Jojo med de
vakre øynene står litt observerende i
utkanten, men er sier aldri nei til å bli
klødd. Den hvite hoppen Shari, kan
virke utilnærmelig, men når det virkelig
gjelder, er hun den første som stiller.
– Hester kan føle hvordan du har
det, nesten før du vet det selv. Shari
skjønner når hun må bidra. Hvis
en ungdom sliter tungt og kanskje
utagerer, så kommer hun bort og stiller
seg tett inntil. Så bare står hun der,
som en trygg bauta.
Og så er det Lille Persille, da,
shetlandsponnien som 昀氀yttet hit på
eget initiativ og som ikke lar seg pille
på nesen. – Hun brøt seg stadig inn
til oss fra naboen, ler Nina. – Til slutt
måtte vi bare bli enige om at hun
skulle få bli.
Historien til Lille Persille treffer mange.
– Vi vet ikke hvor gammel hun er,
hvor hun kommer fra eller hva hun
har opplevd. En gang overhørte jeg
en ungdom som sa til henne: ‘Jeg
skjønner godt at du er usikker. Du
er sikkert redd for å bli sendt videre
snart.’ Det traff meg midt i hjertet,
for det er akkurat sånn mange av
ungdommene som kommer hit har det.
Et fristed – også for de som er redde
Ungdommene som kommer
hit kommer fra institusjoner, fra
barnevernet, BUP, eller fordi de har
hørt om Nina og hestene privat. De har
ulik erfaring med hest. Noen er vant
til dem. Andre synes de er skumle i
starten.
En av dem som tilbringer mye tid i
stallen, er Cathrine Gudem. – Jeg har
kjent Nina lenge, men jeg har også
hatt mitt å stri med, sier hun. – Jeg
tror helt ærlig at jeg ikke hadde klart å
bearbeide ting på samme måte uten
dette stedet.
54
LIVEIN-Mai-26-rep.indd 54
23.04.2026 12:55
