LIVEIN_02_2025-jul-trykk-siste - Flipbook - Page 76
tre menn til vilma
Død mann med løsbart og bratsj
Gudrun har åpenbart en tendens til
å henge seg opp i ting hun leser og
hører om, og det var nettopp sånn også
historien om Vilma begynte. Da var det
flyselskapenes planer og rutiner for hva
de skal gjøre hvis en passasjer dør i
løpet av turen, hun tok for seg. – Det er
noe med denne kombinasjonen av det
tragiske, komiske og ekstremt praktiske,
som trigget et eller annet i meg. Dermed
satt Gudrun på Bergensbanen og skrev
den første scenen om Vilma, om en litt
rar og nevrotisk dame som får beskjed
om at hennes så langt ukjente far er
funnet død på et fly fra London til Oslo,
med løsbart, bratsj og en bunke brev
han hadde skrevet til henne. Når man
så blander inn en kjekk prest i livskrise
og en patolog med Tourettes, er det ikke
rart det går litt rundt for stakkars Vilma.
Surrealistisk opplevelse
Resultatet ble en sår, morsom, rørende
og vakker bok om Vilma og hennes
trøblete forhold til livet, omgivelsene og
sine egne barndomstraumer. Men det
i seg selv er selvfølgelig ingen garanti
for at filmen skulle bli en suksess. –
En bok kan bli til hundre forskjellige
filmer, alt etter hvordan de lager den,
så jeg var litt spent da filmingen skulle
starte, innrømmer Gudrun. – Men da
jeg så castingen, med blant annet
Kjersti Dalseide, Tobias Santelmann,
Henriette Steenstrup og Ole Christoffer
Ertvaag, ble jeg beroliget. Det bekreftet
at de hadde samme tanker som meg
om tonen i filmen. Under filmingen
var Gudrun på besøk på filmsettet et
par ganger. Den ene gangen var da
de filmet i Asker kapell. – Det var helt
surrealistisk å se at noe jeg hadde
stått og skrevet for meg selv hjemme,
med PC-en hvilende på flygelet,
plutselig var blitt til lysrigg, skuespillere
og masse folk i arbeid. Da de skulle
spille inn scenen med Kulturskolens
juleavslutning, var også Gudrun til
stede, og denne gangen fikk hun en
aldri så liten overraskelse. – Flere
familiemedlemmer hadde meldt seg
som statister uten å si noe til meg, så
plutselig var det blant annet min lille
niese som sto og spilte fiolin foran
forsamlingen. Det var veldig hyggelig.
Latter og snufs i kinosalen
For enhver forfatter snurrer det en film
i hodet mens manuset skrives ut og
boken går i trykken. Så hvordan er det
da å se en ekte film som andre har
laget basert på det man har skrevet?
– Det var veldig rart, medgir Gudrun.
– Den første gangen jeg så filmen,
var jeg alene i filmselskapets kinosal.
Jeg likte den veldig godt allerede da,
men samtidig ble jeg litt opptatt av
hvordan de hadde valgt ut scener og
løst visualiseringen. Neste gang, da jeg
så den i en kinosal med publikum til
stede og kunne konsentrere meg helt
og fullt om historien og filmen, var det
helt fantastisk. Det var veldig hyggelig
å høre at publikum både lo og snufset
underveis, smiler hun.
Mer humor på gang
Etter tre bøker om Vilma mener Gudrun
nå, ganske sikkert, kanskje, tror hun, at
hun er ferdig med å skrive om Vilma. Nå
er det nye prosjekter på gang. Så mye
vil hun ikke si om det enda, annet enn at
det også blir humor, rare karakterer, og
at leserne nok vil kjenne igjen Gudruns
stemme på boksidene. Og at hun
denne gangen faktisk har gjort research.
– Ja, jeg tilbrakte en dag på Jølstad
begravelsesbyrå, smiler hun lurt.
Tre bøker har Gudrun Skretting skrevet
om den rare, smånevrotiske Vilma
som bor i et arvet hus et sted i Gamle
Drammensvei. Nå er det nye prosjekter
på gang.
76
LIVEIN_02_2025-jul.indd 76
04.11.2025 07:38
